Bronsteins angrepsoppskrift
De fleste klassiske eksemplene på angrepspartier ender i samme scenario: etter at vinneren har bragt brikkene sine nærme motstanderens konge, kommer han opp med et offer og til slutt en vinnende kombinasjon. Men hva kan du gjøre om brikkene dine er langt vekke fra motstanderens konge?
Starter man bare å flytte dem mot målet gir det motstanderen din tid til å forhindre planen din. Her kommer anbefalingen av stormester David Bronstein fra hans Chess Textbook: Stormesteren påpeker at det i åpne stillinger er veldig ønskelig å ha alle brikkene sine klare til angrep, men at en ofte ikke har tid til det. Derfor er det veldig vanlig at man ofrer en bonde eller offiser for å skaffe seg tiden man trenger.
Bronstein via Wikipedia.
Anbefalingen hans er veldig enkel og logisk, men av og til er det vanskelig å skulle ofre materiell uten en fortsettelse som uten tvil ødelegger din motstanders stilling. La meg gi deg et eksempel som illustrerer poenget mitt. Se på dette klassiske partiet:
Slike kombinasjoner involverer ofte mye regning, samtidig som det psykologisk sett er mye enklere å ofre materiell når du ser der kommer en sjakk, sjakk, og til slutt en sjakkmatt! La oss sammenlikne det med Bronsteins berømte kombinasjon:
Som du kan se fortsatte Bronstein rolig å flytte brikkene sine mot den sorte kongen etter det innledende, spektakulære offeret 14.Lxh6!! Det er vanskelig å spille slik, for man må ha stor tro på angrepspotensialet i stillingen sin.
Her er imidlertid et slikt eksempel til på hvor sort ikke klarer samle sammen tilstrekkelig forsvarsressurser fordi kongestillingen hans raskt ødelegges av hvits springeroffer:
Uavhengig av hva slags angrepsoppstilling du foretrekker - "få med brikkene-ofre-sett sjakkmatt" eller "ofre-få med brikkene-sett sjakkmatt" - håper jeg du har lagt merke til det essensielle elementet i slike suksessfulle angrep: du må få med så mange brikker i angrepet som mulig.
Ideelt sett vil du sette alle brikkene dine i angrep, eller som jeg liker å si det til mine yngre studenter: "Invitert alle til festen!"
Til og med de tøffe guttene kjenner til den regelen:
Det er generelt vanskeligere å spille oppstillingen etter "ofre først - deretter få med brikkene". Motstanderen din som regel har en rekke forsvarstrekk, og vanligvis er det umulig å regne på alle. Derfor må du i de fleste tilfeller bare stole på intuisjonen din.
Ta en kikk på dette neste vakre partiet. Jeg er sikker på at GM Lenderman fulgte intuisjonen sin da han startet dette angrepet, for til og med i etterkant er det vanskelig å fastslå om offeret hans er helt sunt eller ikke.
Ja, det er både vanskelig og risikabelt å spille slik som dette, men GM Bronstein har en annet visdomsord som kanskje kan overtale deg.
Han insisterer på at det er langt enklere å angripe enn å forsvare stillinger som dette. For det første har angriperen en psykologisk fordel, og i nødstilfeller kan han nesten alltid tvinge frem en remis med en evigsjakk.
Lykke til med kongejakten!
