Den evige kamp: Løpere mot springere

Chess.com-medlemmet dudejan spurte meg:

Jeg sliter stadig med å forstå hvor jeg skal plassere løperne mine. For springerne er konseptene med utposter og plassering bak en bonde for å doble beskyttelsen på visse felter ganske logisk. Men for løperne har jeg ikke samme forståelsen. Jeg tror det er fordi det i det øyeblikket du skal utvikle løperne ennå ikke har det klart for deg hvilke diagonaler som vil åpnes opp. Spiller man for eksempel hvit virker det logisk å utvikle den sortfeltede løperen til e3, f4 eller g5, men tankemønsteret mitt har ingen struktur som tillater meg å forstå hvilket av disse som vil være best.

SILMAN:
I stedet for å kun fokusere på løperne skal jeg også diskutere grunnleggende strategi for springerne, da løpere og springere ofte er som katt og hund og biter hverandres hoder av.

Generelt er “styrkene” til springerne og løperne enkle å lære:

• Løperen når langt på kort tid, det gjør ikke springeren.
• Springeren kan kanskje ikke hoppe over hele brettet i et stort jafs, men den kan angripe (eller plassere seg på) hvilket som helst felt på brettet, det være seg hvitt eller sort. Løperen er for alltid stuck på fargen den startet på.

Her er et eksempel på en springer på jakt etter et deilig måltid:

LA OSS GÅ LITT DYPERE.

• Springere er best når de finner et hull (et felt i motstanderens leir som ikke kan angripes av motstanderens bønder).
• Springerne er forsvarsbrikker frem til de kommer seg til fjerderaden (som er ganske bra), femteraden (like bra, eller bedre, enn en løper), og sjetteraden (det ultimate). Ideelt sett bør en utviklet springer (4.-6.-raden) være plassert i et hull. Av og til er imidlertid ikke et hull nødvendig.

Springer på fjerderaden plassert i et nydelig hull

Springer på femteraden, all hyllest til springeren!

Springer på sjetteraden - universets diktator

• Finnes der ikke et hull kan springeren søke et annet felt hvor den kun kan jages vekk på bekostning av andre svakheter. 

Springer på f5

• Løpere er enklere. Bare sett den i en åpen diagonal, tre en superhelt-drakt over dens hodet, og fly den avgårde! Ok, ok, det er ikke SÅ enkelt. Løperen er kanskje behøvet for forsvarsoppgaver, eller så gjøre den kanskje mer skade i kortere diagonaler. Jeg har aldri påstått sjakk er et enkelt spill!
• Hver stilling har sine hemmeligheter, og det er din jobb å pønske ut hvilke det er.

Løperen brøler!

HEY, LA OSS GÅ ENDA DYPERE.

• En løper er ofte dårligere enn en springer dersom det kun står bønder på én side av brettet. Hvorfor? Fordi løperens evne til å nå langt på kort tid ikke lenger har noe særlig å si, mens springerens evne til å hoppe til alle felter blir ekstremt viktig — den kan jage en konge, plage eller slå ut en bonde på alle farger, og dessuten bevege seg raskt nok da halve brettet er ingenmannsland.

Her er et overkill-eksempel, men det vil understreke poenget over:

Er der bønder på bare den ene siden av brettet, og en av spillerne har to løpere mot to springere, kan løperne bli en kraftfull duo da de nå plutselig kan utfordre motstanderen på alle felter.

SPRINGERE ER FLEKSIBLE.

Siden en springer kan vanke rundt på hele brettet og lande på hvilken farge den ønsker, er den mer fleksibel enn en løper. I eksempelet vårt setter Fischer alle bøndene sine på mørke felter, og etterater hvits hvitfeltsløper som et spøkelse. Legg merke til at hvits konge ikke kan slå gjennom da c4 og d4-feltene er dekket. Hvits hjelpesløshet tillater sort å manøvrere over hele brettet. Hvit kunne nok fått remis, men Damjanovic klarte ikke stå mot presset.

I det andre partiet brukes springeren helt annerledes:

ENDELIG ER DET LØPERENS TUR!

Dudejan vil gjerne vite hvor du skal sette løperne sine. Generelt er det ganske enkelt. Jeg kan si dette på to måter: La bondestrukturen bestemme, og la løperen angripe et mål.

La oss ta en rask kikk:

I det neste eksempelet er det litt mer komplisert å vite “hvor å plassere c8-løperen”:

Generelt har sort to måter å sette denne løperen i arbeid på (nå eller senere): ...Lc8-d7-e8-h5 (får løperen utenfor bondekjeden), eller ...b6 og ...Bb7 hvor en senere ...c6-c5 utfordrer sentrum men også lar sorts hvitfeltede løper spy ut ild over h1-a8-diagonalen.

Vil du ha mer om løperen? Ok, vi lar Herr Fischer vise oss hvordan løperen kan danse.

Det siste partiet vårt handler om “de små tingene.” Hvit går etter to løpere og mer terreng. Når det er gjort skaper han en fribonde. Det er nok til å få Fine ned på knærne.